Min kata karriere - tilbakeblikk på 14 år i ilden

Min kata karriere - tilbakeblikk på 14 år i ilden

Det var en kald morgen. Datoen var 29. oktober 2005. Jeg hadde overnattet hos familie i Halden for å delta på min første Østlandscup. Som oransjebelte følte jeg meg lite klar og det var ganske skummelt med de andre barna som virket mer erfarne. Men etter 3 runder endte min første konkurranse med en bronse medalje!

Tanker fra tiden som utøver

Man kan godt si at jeg fikk blod på tann; ettersom jeg har konkurrert uten avbrekk i 14 år. Utallige timer med trening, planlegging, analyse, tester, reising, ernæring, og restitusjon gjør at jeg har fått stor respekt for hva toppidretten krever. Det er treningen som skjer utenfor dojo som er den tøffeste. De timene grytidlig om morgenen når man står alene og trener samme teknikken igjen og igjen. Treningsdagbok og treningsplanlegger har blitt brukt i mesteparten av karrieren, og jeg har derfor kunnet analysere treningsopplegget for å bli enda bedre neste året.

Bortsett fra noen år med kumite, så har kata vært i mitt hjerte. Dette har resultert i 3 kata lag gull i Nordisk, 2 ganger Norgesmester individuelt og diverse medaljer nasjonalt og internasjonalt. Det er vanskelig å velge høydepunktet fra en så lang karriere, men det må nesten være gull som senior på Norgesmesterskap Individuelt 2019 som står høyest.

Det føles som at kata karrieren har tatt meg med på en verdensturne. Fra VM for universiteter i Portugal og Japan, til Turkish Open og Dubai Open, samt mange land i Europa. Det har vært en ære å få muligheten til å utvikle meg ved å se og lære av de beste.

En av de morsomste periodene var kata lag satsingen. Dette ga en lagfølelse i en ellers individuell sport. Jeg kan anbefale det på det sterkeste for alle som vil lykkes individuelt!

English Proverb

All good things must come to an end

Karrieren ble som planlagt avsluttet på Nordisk i Kolding, Danmark, den 23. November 2019. Dette var den 8. gangen jeg har representert Norge på Nordisk Mesterskap, og jeg har dermed deltatt i alle landene.

Etter en sånn karriere trenger mange en takk. Det hadde aldri vært mulig uten Shihan Robert Hamara som har støttet, trent, og fulgt meg gjennom alle årene. Det var vært en utrolig ære å få trene hos han og jeg er utrolig takknemlig. Min tidligere konkurrent og senere coach Arne Wallann fortjener også en stor takk for all inspirasjon og trening. Ikke minst må jeg takke min far Øistein Haagensen og resten av familien som har stilt opp og støttet meg gjennom tykt og tynt.

Veien videre

Men min KARATE reise er ikke over. Dere kommer fortsatt til å se meg på treningene, og kanskje mitt neste mål er å bli dommer…?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *